Norsk syn på 1658


Glemslens slør over norske tab

Foreningen Norden er jo ikke just kendt for at være særlig interesseret i Skånelandenes tragedie efter 1658 (1645). Ofte har foreningen optrådt undskyldende og udglattende i forhold til den administrative arvtager til den voldsmagt, der ikke blot fratog Skånelandene Danmark, men i nu mere end 350 år har gjort hvad den kunne for at afdanske (forsvenske) det gammeldansk-kulturelle Skåneland - Blekinge (Blegind), Halland og Skåne.

Derfor er det med stor overraskelse og betydelig gl�de, man �bner Foreningen Nordens blad Norden Nu (nr. 3/2008, juni 2008, 36 sider), hvor der bringes ikke mindre end to artikler, der ber�rer den sk�nske (danske) ulykke.

Norden Nu 3/2008 kan hentes som pdf-dokument her.

Den ene artikel er skrevet af en dansk forfatter (her), den anden af en norsk historiker, �ystein Rian, der - naturligt nok - behandler emnet set fra norsk synsvinkel. �ystein Rian giver sin artikel (s. 23-27) overskriften "Nordm�ndene var de f�rste store tabere" (s. 23-24) og undertitlen "Svenskerne tog en st�rre bid af Norge end af Danmark" (s. 24). �ystein Rian pr�senteres s�ledes: "professor i historie ved Oslo Universitet, historiesektionen, har skrevet adskillige v�rker, bl.a. om dansk-norsk historie" (s. 22).

�ystein Rian (�R) indleder med en redeg�relse for, hvordan det engang s� m�gtige norgesv�lde blev gjort til en lydstat under "kongen" i K�benhavn (l�s: den tyske adolfide af den kullede greves eftersl�gt). Denne for Norge triste udvikling tog s�rlig fart i �rene 1502-1537 (s. 23). Nordm�nd blev p� denne tid ikke betragtet som fuldgyldige borgere; de "ble ikke brukt i overordnede embeter i staten. Dette r�per samtidig hvor klart man i samtiden skjelnet mellom nedarvede nasjonaliteter." (s. 23).

Idre og S�rna

Efter en opridsning af fremkomsten af den svenske milit�rstat fra midt i 1400-�rene og frem til 1718 kommer �R ind p�, hvordan Norges status som lydrige kom til udtryk f.eks. ved "forhandlingerne" i Br�msebro 1645: "Ja, i Br�msebro gikk det s� langt at de danske forhandlere ikke tog opp at svenskene hadde okkupert to vidstrakte norske grensebygder, Idre og S�rna (like store som Fyn). De ble dermed ikke levert tilbake, og de ble f�lgelig svenske slik som Jemtland og Herjedalen (til sammen ca. 53.000 kvadratkilometer)." (s. 24).

Om omfanget af de norske afst�elser ved roskildeforr�deriet i 1658 skriver �R: "... Trondheims len med Nordm�re og Romsdal samt B�hus len, til sammen knapt 55.000 kvadratkilometer og 25 prosent av befolkningen." (s. 24). Om Skaanes Forliis skriver han: "... knapt 19.000 kvadratkilometer og 30 prosent av befolkningen i Danmark." (s. 24).

Nyforskning

Herefter n�r �R frem til en bed�mmelse af den nutidige svensk-danske "historiske forskning" vedr�rende det at identificere sig som dansk eller norsk i 1657 og �rhundrederne f�r og efter. Dette afsnit er af helt central betydning til forst�else af nutidens psEUdo-historiske "forskning".

"Hvilket inntryk gjorde avst�elsene p� folkene i de avst�tte norske og danske provinser? Danske historikere har i senere �r vist liten interesse for dette, mens svenske historikere har konsentrert seg om trekk ved overgangen som ikke var dramatiske eller traumatiske. Hvorfor det har blitt slik, kunne i seg selv v�re et interessant forskningsfelt, det henger blant annet sammen med et paradigme i senere �rs nasjonalitetsforskning. Man har hevdet at nasjonal identitet er en moderne konstruksjon fra 1800-tallet og at folk f�r den tid la liten eller ingen vekt p� nasjonal tilh�righet. Men begrepet nasjon ble flittig brukt over hele Europa, ogs� i Norden. Det var synonymt med det nordiske begrep folk (p� norr�nt het det tjod), og man hadde lenge talt og skrevet om nordmenn, dansker, svensker, tyskere etc." (s. 24).

Stolte som danske

P� side 25 forts�ttes: "Det ville v�re merkelig om alt dette skulle ha g�tt sk�ningene hus forbi. Sk�ne var et tradisjonsrikt dansk hovedland, og Lund hadde v�rt erkesetet for den danske kirkeprovins til 1536. Sk�ne var et rikt landbruksland og hadde blomstrende byer. Adelen var meget sterk, men ogs� b�ndene satt godt i det. Adel og b�nder kjente hverandre godt, det var et patron-klient-forhold mellom dem, og adelen rekrutterte sine tjenere fra b�ndene. Det var ogs� tette relasjoner mellom adel og geistlige og mellom adel og borgere. Hovedstaden K�benhavn l� rett over sundet, sk�ninger deltog i styret av rike og imperium, den udbredte kongedyrkelse ble innerliggjort ved kongens og hoffets n�rhet, kirken fremtr�dte som en dansk nasjonalkirke, sk�ningene hadde all anledning til � v�re klar over at de var danske og til � v�re stolte av det. Mange gjorde karriere i det danske imperium, ikke mindst i Norge, der Sk�ning eller stednavn fra Sk�ne-landskapene var hyppige tilnavn/etternavn p� embetsmenn og borgere som gjorde det godt i lydriket." (s. 25).

Svenskhet

Om den svenske imperieopbygning i �rhundredet f�r 1658 skriver �R: "I dette prosjekt inngikk forestillingene om det svenske som en vigtig ideologisk faktor. (...) Sentralt i den tids svenske ideologi var g�tisismen, forestillingen om at svenskene var et urgammelt heltefolk, som tellet goterne blant sine glorverdige forfedre." (s. 25).

Om forr�elsen af den "svenske" h�r i tredive�rskrigen skriver �R: "Men krigen virket fryktelig brutaliserende, og store deler av den svenske h�r kom til � best� av r�barkede yrkessoldater, som var vant til de brutale metoder i tredve�rskrigen. Slik folk var det dansker og nordmenn i de avst�tte landsdeler ble stilt overfor. Landavst�elsene p�f�rte de ber�rte inbyggere p�kjenninger av mange slag: avbrutte �konomiske forbindelser, �konomisk krise, lojalitetskonflikter og tap av gamle kulturb�nd var nogen av de viktigste. De milit�re tyngsler rammet s�rlig h�rdt tusenvis av mennesker, dvs. innkvartering av fremmede tropper og utskrivning av unge menn til svensk krigstjeneste." (s. 25).

B�hus (Elvsyssel, Ranrike)

"I Norge var det b�husleningene som trolig skj�nte mest av hva det var som forestod. B�hus len var et norsk kjerneland samtidig som det var et grenselandskap - b�husleningene visste hva makt var og hva krig dreide sig om. Derfor tryglet de lensmannen og deretter kommandanten p� B�hus om � hindre avst�else med v�pnet motstand - den gamle norske [s. 25 til 26] grensefestning B�hus hadde aldri blitt erobret i kamp. Mange b�husleninger flyttet/flyktet til Norge, og under den sk�nske krig (1675-79) opn�dde den norske h�r adskillig st�tte i befolkningen. S� sent som under den store nordiske krig (1709-20) for Danmark-Norges del) hadde Peter Wessel Tordenskiold lett for � skaffe seg rapport�rer i Bohusl�n. Helt opp mot 1900-tallet hadde spr�ket i Bohusl�n et norsk preg, man skjelnet mellom dette landskap og det gamle Sverige ..." (s. 26).

Forr�deriet mod Norge

"I Tr�ndelag, Nordm�re og Romsdal kom avst�elsen til Sverige som lyn fra klar himmel. Soldater fra denne landsdel hadde vunnet tilbake Jemtland og Herjedalen vinteren 1657-58, s� det var vel ikke n�rliggende � vente at det skulle f�re til at deres hjemtrakter ble svenske. Nyheten f�rte til et sammenbrudd i respekten for de danske myndigheter, og svenskene m�tte ingen motstand da de rykket inn." (s. 26).

"B�husleninger, tr�ndere, nordm�ringer og romsdalinger fikk raskt smake hva avst�elsen innebar. Unge menn i stridsdyktig alder ble tvangsutskrevet til svensk krigstjeneste og sendt til regimenter i Baltikum, der de ikke hadde noen sjanse til � gj�re motstand. Mange klarte � r�mme underveis - b�husleningene til Norge, de nord for Dovrefjell stakk seg enten unna i sine vidstrakte bygder eller fant sikkerhet i rest-Norge. Fra Tr�ndelag, Nordm�re og Romsdal ble hele 2000 mann tvangsutskrevet - i forhold til folketallet ville det i Norge i dag tilsvare 150.000 mann. Over halvparten havnet i Baltikum og kom aldri hjem. I B�hus len ble tyske ryttere innkvartert p� g�rdene, de hundset inbyggerne som da hadde mistet mange av sine beste menn i utskrivningene - dette pasifiserte befolkningen i den f�lgende krig - slik g�r det n�r et distrikt kommer i et milit�rt jerngrep." (s. 26).

Gjen-erobring

Med krigen 1658-1660 tog svenskerne bl.a. "sikte p� at sikre seg resten av Norge." (s. 26). I krigen 1657-1658 havde de norske soldater k�mpet tappert og i opf�lgningskrigen 1658-1660 var de ikke i tvivl:

"N� s� de faren i hvit�yet, og for f�rste gang etter 1536 ble det appellert til den norske patriotisme, trolig takket v�re den norske h�rleder J�rgen Bjelkes fortrolighet med sine landsmenns sinnelag. Med et helt annet tempo enn tidligere organiserte myndighetene gjenerobringen av de midt-norske landskaper. En viktig grunn til at det gikk s� raskt var bondebefolkningens oppslutning, b�de p� Vestlandet og �stlandet. Og soldatene fra disse landsdeler fikk st�tte av tr�nderne da de gjenerobret Tr�ndelag i oktober 1658. Her l�ste de norske soldater to oppgaver: De slo tilbake en ny svensk invasjonsstyrke og de omringet de gjenv�rende svenskene i Trondheim, der de overgav seg i desember." (s. 26).

"Gjenerobringen av Tr�ndelag, Nordm�re og Romsdal er ikke minst et uttrykk for folkelig oppslutning om kampen mot et fremmed voldsherred�mme. Det var bedre � g� tilbake til det danske styre som befolkningen hadde l�rt seg til � dempe ned ..." (s. 26).

Folkelig modstand

I perioden september 1658 til februar 1660 modstod bes�tningen i Halden mange svenske storml�b. Dette havde "... ikke v�rt mulig uten at krigsmotstanden p� norsk side var n�ytralisert av en sterk vilje til at st� mot den truende svenske milit�rmakt. Folkelige holdninger gjorde en forskjell ogs� i 1600-tallet." (s. 26).

Lignende holdninger var afg�rende under "K�benhavns forsvarskamp 1658-60", "... mens Karl. 10. Gustav festet tommeskruen p� Sk�ne, Halland og Blekinge." (s. 26).

Tr�ndelag, Nordm�re og Romsdal forblev ved Norge ved k�benhavnsfreden i 1660, men ikke Bahus Len, Jemtland, Herjedalen, Idre og S�rna. Herefter fik Norge st�rre v�gt i tvillingeriget, is�r �konomisk (s. 26), idet "Inntektene av norsk trelast, fisk, jern, kobber og s�lv tettet mange huller i de katastrofale danske statsfinanser." (s. 24).

"I �r har det i Norge nesten ikke v�rt nevnt at landet i 1658 stod p� avgrunnens rand, og det har blitt trukket et glemselens sl�r over den tragedie som da rammet mange unge menn i Tr�ndelag, Nordm�re, Romsdal og B�hus len. De delte skjebne med utallige andre unge menn i altfor mange land i det krigsinfiserte 1600-tallet. Men ogs� 1600-tallets s�nner, fedre, ektemenn, m�dre, hustruer og s�stre hadde f�lelser. Vi i det 21. �rhundre har ikke monopol p� slikt." (s. 27).